Låven med solceller

Hva

På Evenstad produseres det strøm fra solceller på taket til låven og på veggen til varmesentralen. Anleggene er tilknyttet hver sin inverter, som gjør om likestrøm (DC) fra solcellene til vekselstrøm (AC) som kan brukes direkte i byggene eller eksporteres til nettet – uten behov for batteri.

Det takmonterte solcelleanlegget på låven ble montert i 2013, og har en installert effekt på 70 kW_p. Dette anlegget er vendt mot sør, i en 27 grader vinkel. Størrelsen på inverteren er 60 kW, og dette er dermed maks. effekt fra solcelleanlegget på solfylte dager. Hvert år produserer anlegget rundt 875 kWh per installert kW_p, eller rundt 60 000 kWh totalt sett (ca. 133 kWh/m²).

Figuren viser hvordan levert strøm fra solcelleanlegget varierer gjennom året:

Det fasademonterte solcelleanlegget på energisentralen ble montert sommeren 2022. Anlegget er vendt mot øst (32 solcellepaneler) og sør (10 solcellepaneler), og har en installert effekt på totalt 15,3 kW_p. og totalareal på 78 m².  Sammenlignet med det takmonterte solcelleanlegget vendt mot sør, vil fasadeanlegget levere en større andel energi på våren og høsten (på grunn av den bratte vinkelen), og på morgenen (på grunn av solcellene mot øst). Tilsvarende vil solceller mot vest levere en høyere andel strøm på ettermiddagen.

Figuren under viser hvordan de to solcelleanleggene leverte strøm den 19.april 2023[1]. Fasadeanlegget mot øst leverer strøm først på morgenen. Det står et tre i nærheten av fasadeanlegget, som skygger for anlegget rundt klokken 8 om morgenen. Dette kan tydelig sees i figuren. Det er ingen skygge for de sørvendte solcelleanleggene, som leverer mest strøm fra ca. klokka 9 til 16.

Denne dagen leverte solcelleanlegget på Låven 463 kWh (6,6 kWh/kW_p), og på varmesentralen 52 kWh (3,4 kWh/kW_p).

[1] Figuren viser spesifikk energi per kWp. Størrelsesforholdet mellom de to grafene er allikevel ikke direkte sammenlignbare, siden fasadeanlegget mot øst og sør er stått sammen.

Hvorfor

Samfunnsnytte

EU har en særskilt satsing på solenergi, og la fram EU Solar Strategy i mai 2022. Bakgrunnen for satsingen er energisikkerhet, og EU legger vekt på at dette er en teknologi som kan bygges ut raskt, involverer innbyggere og næringsliv, har fordeler for klima og privatøkonomi, samt skaper arbeidsplasser.

I Norge står byggsektoren for om lag 40 prosent av energibruken. Solenergi og energieffektiviseringstiltak i bygg kan frigjøre elektrisitet til andre formål. I tillegg gir solenergi på bygg ny energiproduksjon uten naturinngrep.

I 2023 har Stortinget bedt regjeringen stille krav om at det skal etableres solceller eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekt med oppstart forprosjekt i 2024. I tillegg er det oppnådd enighet om at Norge definerer et mål og en handlingsplan om 8 TWh solenergi innen 2030.

Samtidig har solcelleanskaffelser stor risiko for brudd på menneskerettigheter i produksjonen. Det oppstår en del problemstillinger når man ønsker å anskaffe solceller og samtidig unngå kjøp av råstoff som ikke er etisk forsvarlig. Det er avgjørende å ha dialog med solcellebransjen, og andre innkjøpere for å etablere og forankre felles forståelse for etiske prinsipper ved anskaffelse av solcelleanlegg.

På Evenstad

I 2013 var det få solcelleanlegg som var koblet til nettet i Norge. Solcelleanlegget på Evenstad var i en kort periode Norges største, og var den første plusskunden hos Eidsiva. Anlegget representerte et solcelleanlegg på et ordinært bygg, og viste hvordan solcelleanlegget førte til at låven endret energimerke fra C til B. Videre søkte Statsbygg om elsertifikater fra solcelleanlegget, og var en av de tre første som fikk dette fra solenergi i Norge.  

Solcelleanlegget på Låven var dermed viktig for å berede grunnen også for andre solcelleanlegg i Norge. Anlegget ble etablert med ønske om å produsere miljøvennlig strøm lokalt, samt å få praktiske erfaringer fra solcelleanlegg – Som også kunne deles med andre. Anlegget fikk mye oppmerksomhet, og var viktig for å øke kunnskapen rundt bruk av solceller i Norge. I 2022 ble det fasademonterte solcelleanlegget installert. Målet med dette var å erfare hvordan et fasadeanlegg i ulike retninger leverer energi, sammenlignet med et sørvendt takanlegg. Videre er solcelleanlegget på varmesentralen montert som en del av den lukkede kretsen til batteribanken, og kan dermed levere energi til batteriet også dersom strømmen går på Evenstad (solcelleanlegget på låven blir derimot «slått av» dersom strømmen går, for å sikre at området ikke leverer strøm mens strømnettet repareres). 

Hvordan

Solcelleanlegg ble levert og montert i to omganger: FUSen (leverandør) leverte solcelleanlegget på taket til låven i 2013, og Solcellespesialisten leverte solcelleanlegget på fasaden til varmesentralen i 2022.

Tiltaket ble finansiert med FoU midler i Statsbygg.  

Hva lærte vi

Solcelleanlegg er en enkel infrastruktur, og takanlegget på Evenstad har hatt en forutsigbar energiproduksjon og få driftsutfordringer.

Leverandører av solcelleanlegg har gjerne egne energioppfølgingssystem for solenergiproduksjonen. Det er derimot en fordel å sikre at energimålingene fra solcelleanlegget også registreres i SD/EOS-systemet til bygget. Dette gjøres ikke på Evenstad, og det er dermed vanskeligere å få oversikt over energiproduksjonen fra solcellene, og dermed også den totale energibruken på Evenstad. Det er mest lønnsomt å bruke solenergien selv. Dette skjer av seg selv, dersom det er energiproduksjon og energibruk samtidig bak samme AMS-måler. Generelt produserer et solcelleanlegg mest energi på sommeren, når behovet ofte er minst. Samtidig passer energiprofilen gjerne godt med energibruken i næringsbygg (mest energibruk dagtid) og for kjøling (mest energibruk på sommeren). Plassering av anlegget (tak/fasade, ulike himmelretninger) påvirker energiproduksjonen ulike årstider og tider på døgnet. Solcelleanlegg er sensitive for skygge.

Anbefalinger

• Ved innkjøp bør det sikres at energimålingene fra solcelleanlegget også registreres i SD/EOS systemet for bygget for å kunne ha oversikt over energiproduksjon.
• Skygge bør unngås (eller hensyntas) – både fra trær/vekster og fra faste installasjoner, som pipe, flaggstang og  nabobygg.
•  EPDer bør etterspørres, for å sikre at det er lave klimagassutslipp knyttet til produksjon av solcellepanelene.
• Ved innkjøp skal det tas hensyn til arbeidsvilkår i verdikjeden.