Foto: Det er en blanding av eldre og nye bygg på studiestedet Evenstad, og energieffektiviserende tiltak vurderes fortløpende (Foto: SINTEF).

Hva

Energieffektivisering i bygninger handler om å gjøre tiltak som reduserer bygningenes energibruk. Når man snakker om energieffektivisering i eksisterende bygninger handler det om å gjøre tiltak som reduserer energibruk i de byggene vi allerede har. Dette kan for eksempel være å bedre drift, etterisolere tak og vegger, skifte ut vinduer og dører, installere mer energieffektive oppvarmingsløsninger, installere styringssystemer osv. Vi kan også snakke om energieffektivisering av nye bygg, som innebærer at man konstruerer nye bygg på en måte som gjør de mer energieffektive enn det som er minimumskravet i byggteknisk forskrift (TEK) – for eksempel ved å bygge passivhus.

På Evenstad ble undervisnings- og administrasjonsbygningen landets første ZEB-COM bygning i 2016 – altså et bygg med null klimagassutslipp i byggets livsløp, og med lavere energibehov enn minimumskravene i teknisk forskrift. I 2015 ble studentboligene bygget som passivhus. I tillegg har det blitt – og blir – gjennomført flere tiltak på den eksisterende bygningsmassen. Alle gamle lysarmaturer på Evenstad har blitt skiftet ut med LED-armaturer. I det gamle administrasjonsbygget er tre ventilasjonsaggregater skiftet ut med ett mer energieffektivt aggregat. I tillegg skal ventilasjonsaggregatet til kjøkkenet skiftes ut. I det gamle administrasjonsbygget monteres det nå automatisk solskjerming. Alle sirkulasjonspumper på Evenstad er byttet ut. I bygg der det har blitt gjennomført større tiltak har det det også blitt etterisolert – dette er gjort på Sveitserboligen og på Moelvbrakkene. I tillegg til å gjennomføre fysiske endringer er det også gjort endringer på driften som kan anses som energieffektiviseringstiltak. Det siste året har innetemperaturen blitt redusert som et energisparetiltak, og om sommeren og i jula samlokaliseres de ansatte, og bygninger som ikke brukes stenges av.

Hvorfor

Samfunnsnytte

Energieffektivisering av bygg reduserer energibruk og dermed utslipp tilknyttet energiproduksjon. I Norge er etterspørselen etter elektrisitet forventet å øke drastisk de kommende årene, som en følge av økt aktivitet i industrien og elektrifisering av transport- og industrisektoren. Energieffektivisering av bygningssektoren kan frigjøre elektrisitet til disse formålene og samtidig redusere behovet for utbygging av kraftproduksjon. Ved å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i bygg bidrar man også til å redusere effekttoppene i nettet, siden energibehovet blir lavere når det er kaldt. Dette bidrar til redusert behov for nettutbygging.

På Evenstad

Energieffektiviseringstiltakene av bygningene på Evenstad innebærer drifts- og investeringskostnader, men tiltakene bidrar til å redusere total energibruk over året og dermed også energikostnadene. Tiltak på drift, bygninger og tekniske installasjoner har også bidratt til en mer stabil innetemperatur og bedre inneklima i bygningene.

For Statsbygg

De fleste energieffektiviseringstiltakene som er gjennomført på Evenstad er gjennomført på samme måte som ved andre bygg hos Statsbygg. Oppgraderinger av bygningene og de tekniske installasjonene er en nødvendig del av vedlikeholdet, og ved å gjøre energieffektiviserende tiltak når man skal gjøre vedlikehold reduseres samtidig energibruken.

Hvordan

På Evenstad er det gjennomført en energikartleggingsanalyse for de to største eksisterende byggene (Låven og det gamle Administrasjonsbygget), samt en tilstandsanalyse for bygningskropp og tekniske anlegg. Tiltakene som kom frem i disse analysene er alle lagt inn i den 5-årige tiltaksplanen og vedlikeholdsplanen for Evenstad, og det gjennomføres energieffektiviserende tiltak fortløpende.

Ved investeringer i større energieffektiviseringstiltak er det som regel byggeier som står for investeringene, mens det er leietakerne som får gevinsten i form av lavere energiregning. Dette kan føre til at byggeiere mangler incentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Grønne leieavtaler er vedlegg til ordinære leieavtaler som kan benyttes for å komme rundt denne barrieren. Grønne leieavtaler inngås vanligvis i starten av leieforholdet, men det er også mulig å opprette disse i forbindelse med investering i nye energiløsninger – slik det er gjort på Evenstad. På Evenstad er det to grønne avtaler for solstrømanlegget og kraftvarmeanlegget. Den første ble inngått i 2014, og i avtalene har høgskolen delfinansiert anleggene. Statsbygg opplever at det er økende interesse for grønne leieavtaler når energiprisene øker, og at leietakerne ser gevinsten og selv ønsker grønne leieavtaler. Erfaringene med bruk av grønne leieavtaler på studiested Evenstad er gode.

Hva lærte vi

  • I tillegg til å ha fokus på hvilke tiltak som gjøres er det også viktig å ha fokus på riktig drift av bygningene. Dette kan oppnås ved å prøve og feile med ulike driftsstrategier, og ved å monitorere og justere. Som en følge av de økte strømprisene i 2022 ble det gjort forsøk på å redusere innetemperaturen. På et tidspunkt ble temperaturen ble justert til 19 grader som viste seg å være for kaldt. Men ved å bare senke temperaturen litt, gikk antall klager på dårlig luftkvalitet ned uten at klager på for lav temperatur økte.
  • Det er stor variasjon mellom bygningene på Evenstad – både i bygningskategori, bruk og behov. Hvilke tiltak som har best effekt vil variere fra bygg til bygg og må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
  • På Evenstad er det flere løsninger som kompliserer energisparing. Det å bruke batterier for å flytte og redusere laster er ikke et energisparetiltak, ettersom energitap i batteriene heller fører til en økning i energibruken. Effektsparende tiltak er derfor ikke det samme som energisparetiltak.

Anbefalinger

  • I de fleste bygg finnes det vanligvis mange ‘lavt-hengende frukt’ – nemlig billige tiltak som raskt kan bidra til å redusere energibruken. Dette inkluderer å gjøre endringer i styring og drift av byggene – for eksempel ved å innføre nattsenking/tidsstyring av varme og ventilasjonssystemer, senke innetemperaturen eller rette opp feil som fører til unødvendig høy energibruk. Isolering av ventiler og stusser i varmesentral er også et enkelt tiltak, som ofte har rask inntjening.
  • 65 % av energien som brukes i norske bygg går til oppvarming av rom og ventilasjonsluft. Det største potensialet for energieffektivisering ligger derfor i å gjennomføre tiltak som retter seg mot å redusere energibruk til oppvarming.
  • Grønne leieavtaler kan benyttes ved inngåelse av leiekontrakt, men også ved innkjøp av utstyr. Det er større rom for inngåelse av kontrakter i starten av leieforholdet, og ved å ha langtidsplaner for oppgraderinger og vedlikehold