Hva

Figur: Energibruken på Evenstad i 2018, 2021 og 2022. Ulike energikilder dekker energibruken: Sola, flis og strøm fra nettet.

Studiested Evenstad er en pilot i forskningssenteret FME ZEN: Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Campus Evenstad er et relativt lite og avgrenset pilotområde i FME ZEN. Området er ferdigbygget, og har mange ulike teknologiløsninger i drift. Dette har ført til at Campus Evenstad er et viktig pilotområde for ZEN, hvor ulike løsninger kan testes.

Hovedfokuset til Evenstad i FME ZEN er energi og effektbruk i driftsfasen, og utprøving av nye energiløsninger som kan bidra til å realisere nabolag med minst mulig klimagassutslipp.

Hvorfor

Samfunnsnytte

Visjonen til Campus Evenstad i ZEN er «Et energifleksibelt Campus Evenstad – i et utslippsfritt Europa». Bakgrunnen og motivasjonen for dette er: For å oppnå målet til EU om å bli utslippsfritt innen 2050, vil andelen ikke-regulerbar fornybar energi i Europa øke betraktelig. Siden energiproduksjonen blir mindre fleksibel, er det ønskelig å øke fleksibiliteten i energibruken. Det er behov for å demonstrere fleksibel sluttbruk i praksis og for å utvikle løsninger for styring av energibruk. Evenstad vil spre erfaringer fra slike løsninger, med ønske om å tilrettelegge for teknologiutvikling og innovasjon. I tillegg til å oppnå energi- og effektmål i bygg og nabolag, er det ønskelig å spille på lag med energisystemet utenfor, for å redusere behovet for investeringer i økt nettkapasitet. Videre kan fleksibel sluttbruk av energi føre til at norsk vannkraft får økt verdi i det europeiske kraftmarkedet fordi mer effekt kan gjøres tilgjengelig.

Klimagassutslipp fra de energiproduserende teknologiene på Evenstad

SINTEF og NTNU har beregnet utslippsfaktorer for hver energiproduserende teknologi på Evenstad og som gjennomsnitt av energisystemet i 2022. Materialinventaret og klimagassberegningene var meget detaljert. Utslippsfaktorene er beregnet for hele livsløpet av hver energiproduserende teknologi fra produksjonsfasen (livsløpsmodul A1-A3), installasjon (A4-A5), bruksfasen (B1-B6) og sluttfasen (C1-C4).

Resultatene viser at kraftvarmeanlegget har de høyeste klimagassutslippene i 2022, etterfulgt av solceller, solfangere, biokjel og elkjel per kWt. Dette er mest sannsynlig fordi kraftvarmeanlegget produserte mindre energi i 2022 sammenlignet med tidligere år. Klimagassutslippene fordeles per kWt levert energi som betyr at konsentrasjon av utslipp per kWt er høyere for kraftvarmeanlegget. Hvis kraftvarmeanlegget utnyttet høyere kapasitet og produserte mer energi så vil klimagassutslippene fordeles på flere kWt og blir lavere.

Figur: CO2 utslipp per energibærer på Evenstad i 2022 (varierer årlig, avhengig av mengde energi som genereres).

Klimagassutslippene fra solcellene kommer hovedsakelig fra produksjon av PV-modulene (A1-A3) og utskiftning (B4) etter 30 års levetid. Biokjel, elkjel og kraftvarmeanlegget har den største andel utslipp fra produksjon, transport og forbrenning av treflis.

Per dags dato har Evenstad klart å redusere totalt årlige energiforbruk ved 26% siden 2018, men har ingen eksport energi (modul D) som vises i ZEN-O balanse.

Hva lærte vi

  • Klimagassutslippsfaktorene for energiproduserende teknologi er sensitive til hvor mye energi produseres.
  • Det er per i dag utfordrende å finne dokumentasjon på klimagassutslipp for ulike energisystemer, og også utfordrende å finne godt nok produktdokumentasjon på energisystemer for å gjennomføre en livsløpsanalyse av hele systemet.

Anbefalinger

  • Totalt årlig energiforbruk bør optimeres og reduseres først, deretter vurderer hvilke prioriteringer skal gis til energiproduksjon fra de ulike teknologiene.