Høgskolen i Innlandet Evenstad er Statsbyggs piloteiendom for å teste ut nye teknologiske miljøløsninger og hvordan få de ulike teknologiske løsningene til å fungere, sammen. Denne hjemmesiden handler derfor mye om utprøving og testing av ny teknologi. Samtidig er egenskapene til menneskene som står bak og har drevet igjennom alle disse tiltakene og løsningene, det viktigste å trekke frem som lærdom fra Evenstad.
Ved Morten Dybesland, avdelingsdirektør strategisk stab i Statsbygg
Historien om Evenstad viser på den ene siden tydelig hva ildsjeler kan få til i Statsbygg. Lokale initiativ drevet frem av nytenkende driftsansatte og eiendomssjefer i Statsbygg har skaffet til veie støtte fra hovedkontoret til Statsbygg i form av fagressurser og penger. Godt partnerskap, tillit og åpne prosesser med leietakerne på høgskolen, innovative leverandører, forskningspartnere og bidrag fra virkemiddelapparatet har realisert uttesting av løsninger som ikke fantes andre steder i Norge, skapt stolthet og styrket identiteten til både Statsbygg og høgskolen på Evenstad.
Evenstad illustrerer innovasjon nedenfra i Statsbygg. Vi er en virksomhet som har lyst til å få til endring og skape en kultur for innovasjon. På den annen side ønsker vi også å styre, prioritere og koble våre ulike utviklingstiltak og prosjekter med virksomhetens overordnede mål og ambisjoner. Således har initiativrike folk på Evenstad som stadig vil teste ut flere, nye løsninger, utfordret virksomhetens evne til å finansiere, styre og koordinere vårt samlede utviklingsarbeid. Vi som jobber med dette, har opplevd at bordet fanger. Har du sagt a, b og c, så har vi også måtte si ja til d, e, f, g og h for å få helheten til å virke. Det var ikke klart for oss da vi sa ja til a, b og c.
Evenstad viser også at Statsbygg som en stor virksomhet med en ambisjon om å være en rollemodell for BAE-næringen, må bli mer moden til å vurdere risikoene i ny teknologi. Vi må tidlig tenke overføringsverdier til resten av Statsbygg, samtidig som vi som en stor virksomhet må – og skal – ta risiko. I etterpåklokskapens lys ser vi at vi lot oss blende av ny teknologi som svar på det meste, og undervurderte modenheten i de løsningene som skulle testes ut. Vi undervurderte eller misforstod, kompleksiteten i å få alle delene av løsningene til å virke sammen. Samtidig klarte vi å skape rom for virkelig nyskapende løsninger med stor innovasjonshøyde. Vi tenkte tidlig på større systemgrense enn ett bygg, eller en eiendom ved ikke bare å optimalisere energiløsningene på Evenstad, men ved også å se på eiendommens rolle i energisystemet i Østerdalen. Slik fremstår Evenstad som ett nødvendig og fremtidsrettet utviklingsprosjekt som så den utviklingen vi når står i med mangel på energi, behov for styring av effekttopper, fleksibilitet, forsyningssikkerhet, økonomi, systemgrense fra enkelt bygg til eiendom til nabolag/system. Men Evenstad er ikke tilstrekkelig. Når løsningene nå må skaleres opp for å nå Statsbyggs langsiktige ambisjon om en klimanøytral eiendomsportefølje, må Statsbygg evne å velge hvilke av løsningene som er riktige -hvor og når.
